Dette er nettsiden for deg som søker informasjon om miljø og klima. Menneskers klimagassutslipp har de siste 10-årene sørget for at temperaturen i havet har gått opp betraktelig, snø og is, spesielt rundt polene, har smeltet, og havnivået har steget. Faktum er at verdens havnivåer har økt så mye at flere samfunn står i fare for å gå under vann. Konsekvensene av våre utslipp er store for både natur og mennesker, særlig i verdens fattige land. Det er betenkelig, at det er mennesker i den rike, vestlige delen av verden som står for mest utslipp og miljøforurensing. Mens det er de fattige landene og deres innbyggere som betaler den høyeste prisen.

Varmere luft og høyere hav

Målinger viser at hvert av de siste tre 10-årene har vært varmere enn det foregående. De tre siste tiårene har faktisk alle vært varmere enn noe annet tiår siden målinger startet tilbake i 1850. Nyere rapporter viser at perioden 1983-2012 er den varmeste 30-årsperioden på den nordlige halvkule noen gang. Det er ikke bare temperaturen på land som lider grunnet våre utslipp. Målinger viser at siden 1850-tallet har havet steget raskere enn det gjorde i de foregående 2000 årene. Mellom 1901 og 2010 steg havnivået med 0,19 meter, smelting av isbreer og økt temperatur i havet er hovedårsaken til at havet stiger. Skal vi tro FNs klimapanel, vil havet stige raskere fra nå av enn det har gjort de siste 30 årene. Det er om vi ikke redusere våre utslipp betraktelig. Så hva kan vi gjøre? Skal vi sette oss ned å vente på at politikerne ordner opp, eller skal vi ta en aktiv rolle i vår egen framtid?

Globalt problem

Politikerne har i en årrekke prøvd å bekjempe de globale klimaproblemene verden står ovenfor. Etter mange år med samtaler og lite handling ble det i 1997 endelig signert en avtale som skulle sørge for reduserte utslipp verden over. Hele 112 land signerte den gang på Kyoto-avtalen, og for første gang så det ut til at verden kunne stille seg samlet bak problemet med global oppvarming. Selv om Kyoto-avtalen var et stort skritt i riktig retning, har den på ingen måte levd opp til forventningene. Avtalen har mottatt massiv kritikk, og selv om den fortsatt er i bruk, jobbes det iherdig med å få på plass en bedre avtale. Så tilbake til problemstillingen; skal vi bare vente på politikerne eller skal vi ta aktive grep selv? Politikerne har med Kyoto-avtalen bevist det mange fryktet, at verdens ledere ikke er klare til å samarbeide og ta på seg ansvar. Mens politikerne gjør sitt er det utrolig mye vi som forbrukere kan gjøre. Vi som forbrukere har mer makt enn vi selv aner. Det er tross alt vi som forbrukere som bestemmer hva fabrikkene som slipper ut farlige gasser skal produsere. Om vi slutter å kjøpe produkter som produsere ved en miljøfarlig metode, har bare produsenten to valg. Enten legger de om produksjonen slik at de reduserer sine utslipp, eller så legger de ned fabrikken. Så enkelt er det, og det er det man mener med at all makt ligger hos forbrukeren. Spørsmålet er bare om vi er villige til å gjøre endringer i hverdagen vår? Hva betyr mest for nettopp deg? Miljøet, eller to biler og sydenferie på hele familien 3 ganger i året? Hva er du villig til å gi opp for en bedre miljøhverdag for dine etterkommere? Husk at dine barn og barnebarn skal leve i lenge etter at du er borte.

Vi håper denne nettsiden kan gi deg svar på mange spørsmål, og kanskje vi får deg til å tenke over hvor mye du faktisk kan gjøre for deg selv og vårt felles miljø.