Bio betyr liv, og det er nettopp via livet på jorden vi får bioenergi. Bioenergi er energi vi henter ut fra biomasse, eller enkelt forklart, fra planter og dyr. Slike materialer kan for eksempel være trær, gress, tang og tare, mais, avføring fra husdyr som kyr etc. eller restene fra tømmerhogst. Energi fra biomasse blir i dag hovedsakelig brukt til oppvarming via såkalte fjernvarmeanlegg, men det er også mulig å bruke biomasse til å produsere elektrisitet. Bruk av bioenergi i form av flytende drivstoff og gass gjøres blant annet via fermentering. Bioenergi er faktisk menneskets aller første energikilde. Helt siden mennesket oppdaget ild, har vi brukt biomasse til å lage bål for å skaffe oss lys og varme.

Alt starter med solen

Solen er som man vet hovedkilden til de aller fleste fornybare energikildene på jorden. Bioenergi er intet unntak. Det hele starter med solen, som er drivkraften bak plantenes fotosynteseprosess. Gjennom en kombinasjon av vann, CO2 og sollys lager plantene karbohydrater og oksygen. Karbohydratene brukes så som energilager i plantene. Bioenergi kan således sies å være CO2 nøytral. CO2en som blir brukt av plantene i fotosyntesen, blir sluppet ut igjen når planten dør, og vi kan så bruke den på nytt til å produsere energi vi trenger.

Bruksområder

Når man snakker om fornybar energi, snakker man som oftest om ulike måter å produsere strøm. Det er ikke tilfellet med bioenergi. Selv om man kan produsere strøm fra bioenergi, er det ikke verken det vanligste eller det mest effektive bruksområdet av bioenergi. I hovedsak brukes bioenergi til oppvarming, enten via fjernvarmeanlegg eller ved at vi fyrer i peisen hjemme med ved. Men det finnes en rekke andre bruksområder for bioenergi.

Biodrivstoff

Biodrivstoff er drivstoff laget av biomasse. Dette er av mange ansett som en langt mer miljøvennlig metode for drivstoffproduksjonen enn f.eks. oljeboring. Mens andre hevder at vi ikke vil kunne vite med sikkerhet hva som er mest miljøvennlig før biodrivstoff blir mer allment tilgjengelig.

Biogass

Biogass kan utvinnes fra avføringen til husdyr som kyr og hester. Gassen kan brukes til både oppvarming og drivstoff.

Materialer

Når biomassen er ferdig behandlet og man sitter igjen med bare rester som det ikke lar seg utvinne mer energi fra, kan restmassene brukes til ulike materialer. Det produseres i dag både møbler, paller, pappesker og mye annet av avfall fra bioenergi. Mange vil argumentere for at nettopp biomassens utallige bruksområder er grunnlag for at det er energien vi bør satse på i framtiden.

Bioenergi vs fossilenergi

En av de viktigste grunnene til at bioenergi ikke er i bruk mer enn det er i dag, er grunnet oljen. Man vet at vi kan erstatte olje med bioenergi, men bioenergi er fortsatt atskillig dyrere å fremstille enn olje. Før oljeeventyret startet i Norge, var det en rekke forskere som forsket på bioenergi som en løsning for Norges økende energibehov, men da oljen kom på 1960-tallet, ble mer eller mindre all bioenergiforskningen lagt til side. Spørsmålet mange har stilt seg siden den gang er; hva skjer når oljeeventyret tar slutt? Forskere i USA og Tyskland har aldri gitt slipp på forskning på biomasse, men de er fortsatt usikker på biomassens framtid vs fossilenergi. Hovedårsaken er at man finner det vanskelig å få like stor økonomisk uttelling på investeringer i biomasse. Ser man bort fra det økonomiske aspektet, er bioenergi uten tvil det beste miljøalternativet av de to, ettersom man begrenser CO2 utslipp fra bakken.

Bioenergi i Norge

Fram til 1900-tallet var ved den viktigste energikilden i Norge. I dag har vannkraft tatt over, men fortsatt finnes det eldre hus hvor ved er den viktigste kilden til oppvarming. Ny teknologi har forminsket mengden partikler som slippes ut fra moderne ovner, men sammenlignet med resten av Norden bruker ikke Norge mye bioenergi. Det er beregnet at bruken av bioenergi i Norge utgjør ca. 4% av vårt totale energibruk.