Bølgekraft er en relativ ny løsning på verdens energiutfordringer. Metoden utnytter den energien som bølger, eller dønninger, skaper når de går mot land. Muligheten for å utnytte bølgeenergien er størst langs kyst med åpne havstrekninger. Forskere i en rekke land verden over jobber hardt for å utvikle teknologi slik at den kan brukes kommersielt. Ser man på krav til naturen har Norge svært gode naturlige forutsetninger for å produsere energi fra havbølger. Ifølge beregninger utført ved NTNU i Trondheim utgjør bølgene utenfor norskekysten et energipotensiale like stort som produksjonen fra alle norske vassdrag til sammen. Den største utfordringen med bølgeenergi er svingningene i mengde havbølger. De evige svingningene medfører at omforming av bølgenes energi til elektrisk energi byr på mange praktiske og økonomiske utfordringer. En av de største utfordringene forskerne står overfor er å sikre installasjonen mot ekstremvær. Akkurat som vindturbiner slår seg av ved full storm for å unngå skader, må man finne en løsning på hvordan installasjoner til havs kan overleve de ekstreme forholdene som kan oppstå. Til tross for betydelig forskningsinnsats har ingen hittil klart å finne fram til løsninger som holder mål, verken teknisk eller kostnadsmessig.
Installasjoner
Ulike forskere har gjennom årene lansert en rekke patenter og ideer for utnyttelse av bølgekraft. Selv om ingen ennå er i mål med en optimal løsning som vil kunne igangsette bruk av bølgekraft på kommersielt nivå, har det vært en rekke positive forsøk. H. Kaysers bølgekraftverk i Tyskland benytter neddykkede stempelsylindere som er forankret i havbunnen. Systemet oppnår en effekt på 1–2 kW, og har i flere år vært benyttet til lading av akkumulatorbatterier for forankrede lysbøyer, fyrlykter og lignende. Det har så langt ikke lykkes Kaysers og Co å oppgradere anlegget til høyere kraftproduksjon.
H. Salters
Skottland har også gode forhold for bølgekraft og deres fremste forsker på feltet, S. H. Salters, har patent på en løsning med vippende flottører. Energiopptaket skjer ved at lange flottører snurres opp og ned om sitt eget tyngdepunkt når bølgene passerer. Videre i systemet drives en pumpemekanisme via et hydraulisk maskineri til en generator som omformer den opptatte bølgeenergien til elektrisk energi. Anlegget ble testet ut i middels skala i innsjøen Loch Ness i Skottland på slutten av 1970-tallet. Anlegget viste potensiale, men det ble aldri videreutviklet.
Budal og J. Falnes
K. Budal og J. Falnes var blant de første nordmennene til å komme opp med en potensiell løsning for bølgekraftverk. Deres system baserte seg på et stempel som er fast forankret i havbunnen. Dette stempelet stikker opp i en sylinder som ligger inne i en flottør på havoverflaten. Flottøren svinger opp og ned med havbølgene, og ved hjelp av et lukket væskesystem inne i flottøren skaper bevegelsen til stempelet et trykk som en generator igjen omformer til energi via væsketrykk. Løsningen er testet ut ved Sintef, men ingen større forsøksanlegg er bygd.
Langlee Wave Power.
Det norske selskapet har utviklet en bølgeoppsamler som består av en halvt neddykket konstruksjon med vertikale vinger i havoverflaten. Vingene beveges frem og tilbake av bølgene og kraften i bevegelsen overføres til generatoren via et overføringssystem som kan frikoble vingene ved dårlig vær slik at kreftene på kraftverket ikke blir for store. Selskapet starter bygging og uttesting av en prototyp på 100 kilowatt utenfor østkysten av Gran Canaria i 2013. Testprosjektet er beregnet å ta 3 år. Langlee Wave Power jobber tett med myndighetene under hele testperioden og kan de vise til gode resultater er avtaler for videre utbygging langs kysten allerede signert. Sammen med et prosjekt utenfor Australia, er det norske selskapet for øyeblikket de som er kommet lengst med tanke på et kommersielt anlegg.