Norge er og blir et oljeland. Det er få som kan tenke seg til hvordan Norge ville sett ut om vi ikke hadde hatt oljen, men den dagen vil en dag komme. Takket være oljen, som vi har pumpet opp av Nordsjøen siden 1960-tallet, har Norge opparbeidet seg enorme rikdommer og utviklet det mange mener er et av de beste sosiale systemene i verden.

Gitt oss muligheten til å investere enorme summer

Det sorte gullet har også gitt oss muligheten til å investere enorme summer i helse, samferdsel og ikke minst forskning. Norge har i dag et meget respektert forskningsmiljø og vi er ledende på mange områder, deriblant fornybar energi. Problemet er bare at vi ikke bruker nok av kunnskapen vår her hjemme i Norge. Selskaper som Statoil, Hydro og Sintef er involvert i prosjekter over hele verden, men hjemme i Norge ser vi lite av den nye teknologien.

Hva grunnen til dagens løsning er, er ikke alltid like lett å sette fingeren på, men det er ikke tvil om at nordmenns motforestillinger til vind og bølgekraft er en avgjørende faktor. At Norge er aktiv i utlandet og totalt sett er med på å redusere verdens Co2-utslipp, er flott, men vi kan ikke bare tenke på dette opp mot vår egen Co2-kvote.

Vi må ta i bruk den teknologien vi har også hjemme i Norge. Vi kan ikke holde fast på en gammeldags holdning om at vi kan leve på oljen for evig. Vi vet med sikkerhet at vi en dag vil gå tom, og det er fullt mulig at våre inntekter fra oljen vil bli kraftig redusert lenge før brønnene på havbunnen går tom.

Norge må ikke bare redusere egen avhengighet til olje, men vi må skaffe oss nye inntektskilder før det er for sent. Nye inntektskilder som bør øremerkes til grønn energi både i form av forskning og ikke minst til å bygge infrastruktur som kan sikre grønn energi til norske husstander og industri.

iGamingbransjen må betale sin del

Norge har i alle år vært et annerledes land, og det kan virke til at det er slik vi vil ha det. Vi tjener godt i Norge og mange vil bo her takket vært våre høye lønninger og gode sosiale system, men baksiden av den mynten er at vi har blant de høyeste avgiftene i verden.

I tillegg har vi et system som i stor grad er bygd på forbud framfor selvkontroll, og mange vil si at det som er gøy, det er enten ulovlig eller tungt avgiftsbelagt i Norge. Et eksempel på statens feilslåtte forkjærlighet til forbud, er spilleautomater og nettcasino.

Fram til 2006 tjente staten og veldedige organisasjoner meget gode penger på spilleautomater som var å finne på kiosker og sykehus over hele landet, men grunnet onde tunger som talte om spillegalskap, ble det raskt stemt for et totalforbud av det man kalte “slemme automater.”

Resultatet var at alle spill og automater flyttet over på internett og den norske stat mistet fullstendig kontroll, da de i stedet for å følge utviklingen, gjorde som norske politikere alltid gjør når de ikke skjønner noe. Sleng på det et forbud og ferdig med det.

Siden 2006 har iGamingbransjen opplevd en enorm vekst, og mange av selskapene bak tjener enorme summer på norske spillere, som ifølge lotteritilsynet teller over 250,000 ukentlige spillere. Ifølge bransjen selv og bransjenettstedet NettcasinoEksperten.com, er antall norske spillere langt høyere.

Staten tjener fortsatt gode penger på Norsk Tipping, men i dag spiller nordmenn for over 20 milliarder kroner på nett hvert år, og selskapene bak betaler ikke en krone i skatt eller avgifter i Norge. Dette må ta slutt, og norske politikere må innse at man her kaster penger ut av vinduet. Land som Portugal, Spania, Italia, Frankrike og Danmark har alle innført lisensiering av nettbaserte casinoer de siste par årene, og selv vår kjære nabo Sverige vil gjøre det i 2019. Hvor lenge skal våre politikere stikke hodet i sanden?