Vindkraft er en av de mest miljøvennlige formene for kraftproduksjon vi har tilgjengelig i dag. I Norge har blant annet Statkraft jobbet med utvikling av vindkraft i flere tiår. Norske selskaper er i dag involvert i vindkraftprosjekter i Norge, Sverige, Storbritannia, Kina og Skottland. I Norge er alle forhold for utbedring av vindkraftanlegg tilstede. Vår spesielle natur, nærhet til havet og våre fjellformasjoner gjør landskapet perfekt for vindparker. Selv om teknologien er der og landskapet er som skapt for det, har vindkraft møtt mye motstand i Norge. Både turforeninger, turistforeninger og miljøforkjempere er i mot massiv utbygging av vindfarmer i Norge. Norge befinner seg i dag langt bak resten av Europa og verden forøvrig når det kommer til utbygging av større vindparker.

Hva er vindkraft?

Vindkraft er den kinetiske energien vinden produserer. Den mest vanlige måten å omdanne denne energien til elektrisitet på er ved hjelp av vindturbiner. Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en dynamo, som videre omdanner energien til elektrisitet. Vindturbinene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet, men det er i dag fullt mulig å sette opp vindturbiner på privat initiativ. Vindhastigheten må være minst tre meter per sekund for at en typisk vindturbin på 2,3 MW skal kunne produsere strøm. Maksimal effekt oppnås når vindhastigheten er 13 meter i sekundet, eller liten kuling om man vil. Ved 25 meter i sekundet, noe som vil tilsi full storm, slår turbinen seg av for å unngå skade på maskindelene. Vindturbiner plasseres som oftest på land, men flere land i Europa har installert turbiner til havs. Horns Rev mellom Sverige og Danmark har en stor vindpark som kan beskues når man kjører over Øresundbroen.

El-sertifikatmarkedet

Vindkraft er uten tvil et av de aller beste alternative kilder til produksjon av elektrisitet. Uansett om man er tilhenger av vindkraft eller ikke, menneskeheten må se på ulike metoder for kraftproduksjon, og for Norges del er det mest naturlig å se til vindkraft. Norge har et betydelig utbyggingspotensiale og blant Europas beste vindressurser. Utbygging av vindkraft medfører fortsatt betydelige investeringer. Dette medfører at vindkraft i dag er helt avhengig av økonomisk støtte for å være økonomisk lønnsomt for eiere og utbyggere. I dag kan man søke staten om støtte til utbygging, og støtten gis ved at alle produsenter av fornybar elektrisk energi tildeles et såkalt el-sertifikat som alle forbrukere er pålagt å kjøpe. Det betyr at alle fornybare energiformer, både sol, vind, bio, vann og andre kilder som levere el-kraft er sikret lik støtte. Tilskuddsordninger sørger dermed for at de billigste og mest egnede fornybare energiformene står for størstedelen av all utbygging. El-sertifikatmarkedet har eksistert i vårt naboland Sverige siden 2003. Norge på sin side ble en del av systemet i 2012. Etter at Norge ble en del av el-sertifikatmarkedet, inngikk Norge og Sverige et felles samarbeid om videre utbygging av vindkraft. Landenes felles mål er å bygge 26,4 TWh innen 2021. De to landene skal finansiere halvparten hver, og begge lands myndigheter har som utgangspunkt at halvparten av anleggene vil bli bygget i hvert land. Av de 13,2 TWh vil trolig vindkraft stå for den største delen, mens vannkraft, hovedsakelig via småkraft, er forventet å levere levere 4-5 TWh innen 2021. Skal målet nås vil det i praksis bety at det i Norge må bygges ca. 1000 kommersielle vindturbiner på 2-3 MW hver.

Anlegg i Norge

Det eksisterer allerede en rekke mindre anlegg i Norge, men skal man nå de felles målene som er satt med Sverige må vi bygge kraftig ut på de riktige stedene. Det er lagt planer for flere offshore vindkraftverk langs norskekysten, men havdybden utenfor norskekysten er dyp og bunnfast, noe som gjør installasjon krevende og økonomisk utfordrende.